Jeg skulle ønske jeg var en sånn person som enten bare hadde et så vinnende vesen at alle syns det var greit at jeg tok bilde av dem på gaten, eller at jeg var en sånn person som bare dret i om de syntes det var greit eller ikke. Det er jeg ikke. Dyr og fugler er velkomne fotoobjekt når man ikke har en stor zoomlinse, og ikke er komfortabel med å trykke kameraet opp i tilfeldige, fremmede menneskers ansikt. Her er noen heite ryper fra forskjellige deler av verden.
Siden alle fiske- olje og varemesser er utsatt på ubestemt tid pga. pandemi, passer det godt å vise denne belgiske nilanden, der den poserer i et vårlig tulipanbed utenfor messehallområdet i Brussel. Denne egyptiske anden var nok et eksotisk innslag i Europas innsjøer for noen tiår siden, men nå er den som gråspurv å regne skal jeg tro internettet.
OK, det er duer, ikke sniper, men de er små. Balinesiske er de også.
Vi må avstå fra påskefjellet i år (som de siste 25 årene for min egen del), men det skal ikke hindre oss i å gjøre det koselig inne. For eksempel med disse skjønne påskekyllingene. Så livaktige at man venter å høre dem gale når som helst! Best å ha dem på terrassen.
Han her føler du vel at du har sett før! Mest sannsynlig ikke. Denne stramme karen er det polsk, men det hadde du aldri gjettet uten omgivelsene som referansepunkt. Men slik er det vel med de fleste av oss i globaliseringens tid.
Her er de jo – hettemåkene! Har ikke sett en hettemåke på åresvis, og tenkte at de hadde dødd ut – men så var de bare i Helsinki og tigget ferdigmat på torget alle sammen.
Disse er så kule at jeg tar med et bilde til. Elegant stil og make up.
Den tristeste ørnen i Budapest. Mer er det ikke å si om det.
Alpene så på svanen. Svanen så på ballen.
Svanen så på ballen, Elsa på på meg.
Jeg har aldri hatt et særlig blidt møte med en gås, og denne var intet unntak. Google «goose teeth» og se om du fremdeles tror på at gåsen er en fredelig gresseter, og ikke en bare en småvokst velociraptor med fjær.
Gerda møter blikket mitt et øyeblikk. Hun ser var – nesten skremt ut, men bak flokkdyrets engstelige fasade skjuler det seg en lettbent humorist.
Han snur seg mot meg og viser uten blygsel hjertet på nebbet. Slik er duens natur. Så likefrem, så vulgær, så elskelig. Duen vet at livet er kort.
Av og til et subjektet kun en unnskyldning for å vise noe i kontrast til en gul plastmatte.
Forrykt, rasende og gått fra vettet. Ørnen liker seg ikke i bur.
I Kina er gult keiserens farge. Som direkte etterkommere av solen var det bare keiserens familie som fikk bære gult.
Denne hanen er i midlertidig malaysisk, men jeg føler likevel på meg at den anser seg selv som et smykke i omgivelsene.
Holdning er alfa og omega!
Slik skal det være i denne vårsesongen. Diskret, nedtonet skjønnhet. Toner i mørk sand og grønt. Det er vanskelig å ikke la seg rive med når man bor ved en hinduistisk helligdom, men desto mer imponerende å holde seg konsekvent til basisgarderoben.
Påfuglen har pleiet den flamboyante stilen til perfeksjon. Her poserer den sammen med to matchende par mannebein. Legg merke til hvordan de gyldne tærne deres gir gjenklang i bukfjærene.
The middle of the road is trying to find me
I'm standing in the middle of life with my plans behind me
Well I got a smile for everyone I meet
As long as you don't try dragging my bay
Or dropping the bomb on my street
Now come on baby
Get in the road
Oh come on now
In the middle of the road, yeah